Fra brakke til bord..

I går var tiden inne for å slakte haner. De hadde både riktig størrelse og alder, dessuten begynte to av dem å bli rimelig hissige, og jaget oss nærmest ut når vi kom for å fore. Jeg hadde sett for meg mye mer galing og styr, men slaktingen ble gjort på en  behersket og rolig måte, så det var bare spennende å se på for barna. Vi hadde med oss en nabo med lang erfaring, som viste oss fremgangsmåten. Synnøve synes det var mest spennende å se på flåinga, mens Solveig synes det var ekkelt med blodet. Johannes synes det var mest spennende å få leke med de store naboguttene som var med. Begge jentene har med seg hver sin klo for å vise frem i klassen og i barnehagen i dag, som den mest naturlige ting ! 

Det gikk en times tid fra siste hane ble slaktet til det var en i ovnen, så ferskere mat skal vi lete lenge etter. Jeg helstekte hanen med masse rotgrønnsaker og hvitløk, og hadde risotto og utrekremsaus til. Ungene spiste selv om kjøttet var litt seigere enn vanlig kylling, og idag skal vi koke suppe på restene.

Det kjennes godt og riktig å spise mat fra dyr som jeg vet har hatt en godt liv, og selv har hatt bra mat. Jeg føler både takknemlighet og ærbødighet over å ha kjent dyret og fulgt det i mange måneder. 

I brakka er det roligere enn på lenge.. De seks hønene våre går nå sammen med to haner, og i dag ble jeg vitne til et spedt forsøk på parring. I følge han vi kjøpte kyllinger av kommer det egg i løpet av denne måneden, så det blir veldig spennende fremover.