Innhøsting.

Det er ikke så ofte jeg skryter av egne prestasjoner.
 Det er ikke så ofte jeg skryter i det hele tatt. Men når det gjelder årets grønnsakshage, da skryter jeg villt og uhemmet til alle som vil høre, og skal gjøre det nå også. Ikke fordi at avlingen blir så himla stor, eller at den er så vellholdt og ugressfri. Nei, jeg skryter fordi at vi aldri har hatt så liten tid som i sommer, og aldri hatt så mye forskjellige grønnsaker. Alt ialt har vi hatt 22 slag. Mest fordi boksen jeg hadde alle frøposene i ble våt i vår, og for at frøene ikke skulle gå tapt puttet jeg de i jorda. Egentlig var det meningen å ta et "rolig" grønnsakshageår, både pga av flytting, men også fordi jeg ikke visste hvor mye ledig tid Anlaug ville gi meg. Men så kom jeg over purreplanter til to kroner stykket på den lokale hageskolen. og grønnkål. Og rød grønnkål. Og blomkål. Også kom jeg på at jeg ville prøve rosenkål. og alt kommer, i varierende styrke og mengder, men det har jo vært en knallbra sommer! Og ugresset har vokst bra det å, (hehe) men vi har vært flittige begge to (alle fem faktisk) så vi har hatt det nogen lunde under kontroll før grønnsakene tok overhånd. 

Å vi nyter, jeg nyter å lage maten, og vi nyter  spise fra hagen hver eneste dag i mange uker, og enda er det masse vi må lagre til senere bruk. Jeg har prøvd meg på melksyregjæring, og det vet jeg ikke helt hvordan blir før om noen uker. Mye blir forvellet å fryst, noe lagret i sekker i kjelleren, og noe blir syltet. Vi lærer noe nytt hele tiden, og det er så herlig å tilegne seg denne typen kunnskap. Læren om hvordan drøye maten lengst mulig. Bevare. 

Vi går fint lite på romantiske middager, kino eller reiser på spa Gunleik og jeg, men vi har grønnsakshagen som vår felles greie. Vi er like ivrige begge to, og vi har mange entusiastiske gode samtaler om hvordan vi skal gjøre det. Om hvordan vi vil at åkeren vår skal være. 

Så så lenge det er grønnsaker i åkern her på Børsvollsveen, så er det ingen grunn til bekymring.

1.klassing

Min søte lille store Solveig har hatt sin første dag på skolen idag ! Åh det er så grusomt hvor fort tiden går, det er jo som i går at hun var min lille gode baby ! Nå er hun klar som et egg i følge henne selv til å ta fatt på skolelivet! Jeg må vel bare innse at hun har blitt stor jente og stole på at hun er klar ! Det mangler ikke på kloke tanker, underfundige meninger og lure påfunn fra henne iallefall !

Livstegn.

Hei.

Joda, det er liv i oss, till tross for at en enorm flyttejobb er ferdig utført.

For et prosjekt.. men nå er vi altså i det huset vi skal bo i iallefall 20-30 år, til en av arvtagerne forlanger å få bo her med sin familie. Bærejobben er ferdig, men det gjenstår enda mye, alt skal få ny plass, og selv om jeg anser oss for å være nøkterne forbrukere, så er det utrolig hvor mange ting vi har. Åh, jeg kaster og rydder vekk (endelig fått en lagringsvennlig kjeller) gir bort på bruktbutikker og til kjente. Det gir meg ro i sjela å kvitte meg med det overflødige, ting som stjeler energi og som er grobunn for irritasjon. 

Heretter skal vi følge en regel: nemlig når en ting kommer i hus, skal en ting ut, uten unntak, og den gjelder for alle. På den måten blir det mer balanse i beholdningen av ting , og vi blir enda mer bevisste på hva vi omgir oss med. 

Synnøve spurte meg i kveld om vi nå var ferdige med å flytte.(Har bodd her i snart to uker) 

Og jeg svarte ja, vi er jo det, litt står det nok igjen i kjelleren og ute, men vi er ferdige med det meste.

"Åh, da gikk det jammen fort" var svaret jeg fikk, og det var et godt svar å få. Alle våre barn har vært med på hele flytteprosessen, og jeg har til tider vært litt bekymret for om de har hatt det greit, vi har jo bare gått over plenen med flyttelass i mange dager. Men de har hatt det helt supert, de har hjulpet til ganske mye, men også bare lekt godt sammen alle tre, og det er jo god hjelp i seg selv. 

Vi trives godt i dette "nye" huset. Det er MASSE jeg kunne tenkt meg å forandre på, og som vi kommer til å ta etterhvert, men sånn livet er nå kommer vi til å gjøre det beste ut av det vi har. Jeg nekter å stresse med oppussing i en periode i livet da det skjer så mye og ungene vokser så altfor fort. Jeg lever heller i fem år med stygge gulvbelegg og tar livet med ro så jeg får vært til stede for ungene mine. Så viktig er ikke gulv for meg. eller kjøkken. eller bad. Faktisk. 

Jeg har tenkt mye på hva et hjem er for meg, og hva jeg ønsker at vårt hjem skal være for oss.

Jeg ønsker at det skal være rom for alle uansett humør. 

Jeg ønsker at det skal være lov å bedrive kreativ utfoldelse selv om det genererer rot.

 jeg ønsker at det skal være et godt hjem å komme hjem til, der alle kan slappe av, finne roen og senke skuldrene etter en hektisk dag, som en trygg havn.

 Jeg ønsker at det skal være et lunt og trivelig hjem der alle trives og som folk liker å være i. 

Alt det kan bare vi som bor her skape, det kan ikke kjøpes for penger. 

Etter en runde hos kiroprator har endelig denne stjernejenta vår begynt å skinne sånn det er ment hun skal.

 Hun har egentlig vært både glad og fornøyd etter timene hos fotsoneterapeut i mai, men hun har vært så vanskelig å få til å sove, og legging på kvelden har tatt både to og tre timer. Det slo meg at kanskje det er vondt for henne å ligge flatt, hun har jo sovet mesteparten av livet sitt på meg i bæresjal, eller inntil meg i senga og da har hun jo hatt trøsten der hele tiden. 

Men for å utelukke låsninger tok vi oss en tur til kiroprator i forrige uke, og hun fant en låsning mellom skuldrene. Det var bare ett lett trykk så ble det løst opp, og hun responderte på behandlingen med en gang. Sov to timer i stedet for tre kvarter når vi kom hjem, og siden har hun bare blomstret.

 Nå ruller hun masse, letter hele kroppen for å komme fremover, prøver å dra beina under seg i krabbestilling, også har hun begynt å prate ! Åh den herlige babypraten hennes, den gjør selv den tidligste morgen god. Hun hviner av glede flere ganger om dagen, og er simpelthen til å spise opp. Og at leggingen nå tar max en halvtime, og jeg kan legge henne i fra meg i halvsøvne og hun kan fortsatt sove videre er virkelig rosinen i pølsa, og kunne ikke kommet på et mer passende tidspunkt. 

Vi driver nemmelig å bytter hus i disse dager, og vi pakker, vasker, rydder å bærer fra morgen til kveld. Mer om det senere.