Årets første utendørsmiddag med påfølgende begravelse.

Det er vår. 

Bålpanna får stå støtt på bløtt gress, og vi kan sitte ute lenge uten å fryse. Det er deilig med vårdager.

I hønsehuset har det dessverre vært et dødsfall. En av de gamle hønene våre har flydd til hønsehimmelen. For 1 1/2 år siden fikk vi tre høner av ei dame som igjen hadde fått de fra en eggprodusent. Så denne tuppa har hatt et langt og (etterhvert) godt liv, og nå skal kroppen hennes få bli til jord på komposthaugen vår, som etterhvert skal bli gjødsel i grønnsaksåkeren. 

En evig runddans. Litt fint, og litt trist.

For et hønseliv.

I helga har vi skjemt bor hønene våre litt. De er mye inne for tiden da de ikke er så glad i sur vind og isete bakke, og for å underholde de litt la vi inn en halv bunt med ny flis som de kan leke og bade i, også blandet jeg havregryn med litt forskjellige frø og kastet utover som de straks begynte å hakke i seg. Vi mater de ute med matrestene våre så de må ut og lufte seg og for at flisa ikke skal bli så fort ekkel. I helga laget vi friskpresset juice av diverse frukt og det som ble silt ifra fikk hønene kose seg med. 

Som takk får vi mange store fine egg hver eneste dag. 

Et grisefint liv..

...Det tror jeg virkelig disse to her har. Bruno og Gulla(eller pølse og lompe som Johannes kaller de) har virkelig funnet seg til rette hos oss, de graver å leker å tygger røtter dagen lang. Nå har vi fått matrester fra den lokale coopen i tillegg, så de får litt mer variert kost. Vi er ofte nedi her bare for å studere dem, de er utrolig festlige der de løper rundt i skogen sin. Det tok ikke mange dagene før mye av bakken var gravd opp, og daglig finner vi nye saker de graver frem, plast, skår metall osv.. et gudenevethvorgammelt hobby-sjokoladepapir dukket også opp, litt nostalgisk i grunn. 

Vi er jo midt oppi en litt frustrerende og krevende flytteprosess som ser ut til å dra ut i tid, og når ting er usikkert og litt svevende er det fint å kunne besøke disse glade grisene en stund, for her er det iallefall sikkert at de har det som plommen i egget !

Kuslepp

 

Drømmen om ei geit...

 ..er kanskje ikke så langt unna?!

Helt siden jeg såg garnet fra disse(nettopp disse) fine mohairgeitene på ei julemesse før jul har jeg gått og ønsket meg noen slike. Ikke bare gir de deilig myk og eksklusiv ull, de er skikkelig nysgjerrige, vennlige og kosete.

Jeg fikk kortet av denne dama på julemessa, og i helga var vi på gården hennes og såg på dyrene. Hun hadde ni stykker, to bukker, en kastrert bukk og seks geiter, hvorav fire av dem var drektige. Vakre snille dyr, med masse personlighet! Bare se selv..!

Fortsettelse følger...