Kaffen er servert .

Bursdagsgave til meg selv..

Jeg bryr meg fint lite om gull og diamanter(heldigvis for Gunleik) men noen små søte skapninger har jeg veldig sansen for! Har lenge ønsket meg noen ender, men har vært litt i tvil fordi jeg trodde de måtte ha en dam å plaske i. Men de trenger bare en balje å vaske øynene i, fordi de blunker ikke på samme måte som oss. Så i dag da vi var på en utendørsmuseum på Dokka kjøpte jeg med meg 5 pekingandunger som er 3 dager gamle. De vokser veldig fort, og er fullvoksne etter 2 måneder. Kjøpte også med egg for å ruge frem i maskinen. Spennende tider på farmen med andre ord ! 

Ferietur 2015

Utradisjonelle som vi er booket vi et feriehus i Djursland..

Der var det flere kilometer med langgrunn strand, og veldig mange skjell som måtte samles..

  Vaffelkjeks med mættamæ iskuler og "guf" måtte prøves. Johannes mistet sine kuler i sanda..

Vi hadde mange fine stunder sammen, uten å gjøre noe spesiellt..

Vi liker visst alle å vandre på stranda..

Litt kulturellt måtte vi ha med oss, så vi besøkte ett gammelt slott vi har vært på før, der var det både spennende utstillinger om den adelige familien som bodde der på 1600-tallet, en gedigen kjøkkenhage og drivhus, gårdsyr og et traktormuseum. Et kinderegg for denne familien med andre ord.

Snegler. Før ni var det ingen utenom Synnøve som gikk barføtt i gresset. Det var brunsnegler. Grøss.

Den ene dagen dro vi til Ugelbølle for å fiske krabber. Ble lite krabber men piknik i gresset veier opp for det meste. 

Synnøve storesøster får være lengst oppe.

Gunleik snuste opp en åpen gård, der vi fikk møte over 200 Jerseykuer. Veldig fint, men veldig fabrikkaktig. Jentene fikk være med på foring av kalver, og de var veldig entusiastiske og stolte over at de var vant til dyrestell. Johannes kjørte tråkketraktor med noen danske børn.

Anlaug. Vår fine lille blomst. Hun som hatet å kjøre bil i fjor, taklet bilturen relativt greit, og som elsket å ha ferie med alle oss rundt seg. Lært seg et nytt ord også; -IS-

Synnøve er en riktig vannløve.

Den siste dagen tilbragte vi i Aalborg, mye av tiden på et flott vikingmuseum. Der var det masse spennende å se. På turen dit langs motorveien var det noe i bilen som smalt, og jeg trodde vi punkterte. Det gjorde vi heldigvis ikke, men turboen sluttet å virke så vi hadde maxfart på 80 km/t i 130 sone. Det la en demper på stemningen kan du si, men heldigvis har vi nafmedlemskap, så etter noen telefoner og en del ventetid kom en tauebil og fraktet oss og bilen til Fredrikshavn, der planen var å få bilen til Sverige og på verksted der. Vi kom i land i Gøteborg ved midnatt, bilen krøket seg av båten mye verre enn noen gang, vi kom oss på hotell og bilen på verksted. Noen leiebil var ikke å oppdrive så vi tok toget fra Gøteborg til Oslo, og derfra og hjem.  6 timer på tog var ingen drømmereise, men vi kom oss da endelig hjem og til varm middag som bæsfar hadde stellt i stand. 

Etter noen nervøse dager har vi nå endelig fått høre fra verkstedet i Gøteborg om hva som feilet bilen, og takk og lov var det bare en slange som hadde løsnet. Vi hadde fryktet det verste og dyreste, så vi ble selvfølgelig veldig glade og lettet. Så nå må vi (Gunleik)bare hente bilen som et fullastet med skjell klesvask og gammel niste. 

ALT I alt en deilig ferie, men det aller beste er å komme hjem. Det er vi alle enige i. Selv om det har vært 13 grader og regn så er det voldsomt hvor ting har vokst. blomster blomstrer og grønnsakene mondes raskt.

Nå skal vi ha to deilige uker med hjemmeferie før hverdagen trår til med barnehagestart for Anlaug og litt mer jobb for meg. Tror faktisk det kan bli greit det å.