La de leke. Med maten.

Anlaug er i likhet med sine søsken allerede matglad. Både å spise og smake er topp opplevelser, og hun bruker gjerne begge hender til å få inn skjea i munnen, og suger på fingrene samtidig som hun suger i seg maten. Jeg er opptatt av at barna mine skal bli glade i mat, både når det gjelder å dyrke den, lage den og spise, og jeg ser det som en naturlig del av denne opplæringen å kunne leke med maten, iallefall når du er under tre år. Så når Anlaug har fått spist det meste av det hun blir servert, får hun kline litt med skåla og skjea. Og hun elsker det, lenge sitter hun konsentrert å fikler å smatter og heldigvis har hun flere gode hjelpere til å ta opp skåla om den detter i bakken. Jeg er ikke så nøye på flekker heldigvis, både klærne og ungen kan vaskes:) 

Neste steg blir å være med på innhøsting, og å sitte på benken når vi lager mat. Det har de gjort alle tre, og det er så hyggelig å ha de med som selskap og hjelp. Å se, smake, ta på og lukte på forskjellig mat tror jeg er viktig for å bli glad i mat. 

Det som er kjent, er ikke skummelt å smake på.

Litt flashback der altså. 

6 måneder

Den siste dagen i tjugeåra..

Har vært helt perfekt ! Solskinn, hageslaberas med gode venner, bading på Hole og nå; jordbær og strikketøy i aftensolen i hengekøya. Forhåpentligvis kommer Gunleik etterhvert også.

 Jeg føler meg helt klar for å lukke døra etter tjugeåra, og åpne døra til de glade tredve! Jeg synes selv i all beskjedenhet at jeg har brukt tjugeåra godt, med å stifte den fine familien min, få meg en jobb jeg trives i å kan leve godt med, samtidig som vi har begynt å skape oss et liv på gården med alle dyra slik som vi ønsker ! Nå skal jeg bruke tredveårene på å nyte alt det gode vi har jobbet for, men samtidig jobbe videre med å utvikle oss og søke etter nye muligheter så vi kan leve det livet vi selv vil !

 Jeg gleder meg til å kalle meg tredve ! Bring it on ! 

Et halvt år..

  Anlaug, så aktiv og livlig, glad og sprudlende, høylytt og klar i sitt kroppspråk.

 De siste seks månedene har vært en spennende reise, med store kontraster fra nesten nervesammenbrudd til den overveldende følelsen av ydmykhet og bunnløs kjærlighet for mine fire friske barn. Kanskje det er hormoner som gjør at jeg føler disse tingene så sterkt, de liksom ligger som et lag utenpå meg, alltid tilstedeværende for å minne meg på å verdsette hvert eneste øyeblikk av dagen ! 

Når Anlaug spreller med beina av glede og smiler sitt bredeste smil, og storesøstrene koser og godsnakker med henne, og Johannes leker at han er pappaen hennes og gir sin varmeste omsorg, da kjenner jeg hvor riktig det her er. Livet. 

Sommerferie 2014

Vi har av forskjellige grunner valgt å være mest hjemme i sommer, og med hytta på Gålå som eneste reisemål med flere netters overnatting. Det er i grunn det mest optimale stedet å være, der har vi alt vi trenger, ro fred og masse plass å leke(og bråke) på.

Det har vært herlig å bare være, uten alle disse pliktene som vi har her hjemme, men seks dager borte er nok for denne familien!  Det som virket som et ork for en uke siden, er nå igjen gjøremål som vi faktisk trives med. ungene var overlykkelige over å komme hjem, og det var i grunn vi voksne også. Det var inmari deilig å komme hjem å se på alt som har vokst se større på disse dagene. Blomstene, kyllingene,grønnsakene- tomatplantene vokser nesten ut av drivhuset og lengter etter å bli støttet opp- ja, det var nok greit at vi kom hjem.

Et grisefint liv..

...Det tror jeg virkelig disse to her har. Bruno og Gulla(eller pølse og lompe som Johannes kaller de) har virkelig funnet seg til rette hos oss, de graver å leker å tygger røtter dagen lang. Nå har vi fått matrester fra den lokale coopen i tillegg, så de får litt mer variert kost. Vi er ofte nedi her bare for å studere dem, de er utrolig festlige der de løper rundt i skogen sin. Det tok ikke mange dagene før mye av bakken var gravd opp, og daglig finner vi nye saker de graver frem, plast, skår metall osv.. et gudenevethvorgammelt hobby-sjokoladepapir dukket også opp, litt nostalgisk i grunn. 

Vi er jo midt oppi en litt frustrerende og krevende flytteprosess som ser ut til å dra ut i tid, og når ting er usikkert og litt svevende er det fint å kunne besøke disse glade grisene en stund, for her er det iallefall sikkert at de har det som plommen i egget !