rundt omkring..

Selv om vi har vært stort sett hjemme i sommer, har vi hatt noen småturer hit og dit. Det er så godt å ta dagene som de kommer, og la ungene legge føringene for hva og hvor vi ender opp med. En dag på fisketur, en dag på museum, en dag på blåbærtur og en dag med bading. Og for ikke å glemme SOPPtur, det er masse sopp i år, og jeg lengter hver dag etter å gå på kantarelljakt! 

Trenger verken tusenfryd eller hunderfossen for å få en fullverdig sommerferie denne gjengen.

Fordelen ved å være sjuk..

Må være at jeg setter så utrolig pris på å være frisk og kan være ute med familien. Jeg liker virkelig ikke å være sjuk, og i januar og frem til nå har det vært mye sykdom i heimen. Det ene har avløst det andre, og det er Synnøve og jeg som har hatt det meste.  Men det hjelper ikke å klage, jeg prøver heller å tenke at kroppen min trenger ekstra ro, og gir den det. Og jeg vet  at når jeg kommer igjennom det, kommer energien tilbake og livet blir som før. 

Årets første utendørsmiddag med påfølgende begravelse.

Det er vår. 

Bålpanna får stå støtt på bløtt gress, og vi kan sitte ute lenge uten å fryse. Det er deilig med vårdager.

I hønsehuset har det dessverre vært et dødsfall. En av de gamle hønene våre har flydd til hønsehimmelen. For 1 1/2 år siden fikk vi tre høner av ei dame som igjen hadde fått de fra en eggprodusent. Så denne tuppa har hatt et langt og (etterhvert) godt liv, og nå skal kroppen hennes få bli til jord på komposthaugen vår, som etterhvert skal bli gjødsel i grønnsaksåkeren. 

En evig runddans. Litt fint, og litt trist.

Sommersavn:

Selv om jeg er mest bekymret over at snøen smelter og gradestokken har vist mest varmegrader den siste uka, ser jeg frem imot varmere grønnere tider. Veldig. 

La døra stå på vidt gap hele dagen, unger som løper barføtt i gresset, hengekøya som aldri er ledig og grønnsakshagen som bugner av grønne fristelser gir iallefall meg en følelse av at alt er som det skal være, og at det ikke finnes no bedre sted å være enn her.  Men det er godt å ha noe å se frem imot også, og planlegging av grønnsakshagen og alle sommerens prosjekter er godt i gang. Vi har spennende planer når det gjelder dyrehold på gården, og vi har endel planer/ideer/drømmer/tanker om alt vi skal bygge i løpet av sommeren.

Men nå gjelder det bare å glede seg, kjenne på forventningene om en god sommer og håpe at hengekøya holder enda ett år...

*Pust

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde denne jentas utrolige evne til å ta livet med ro. Å bare være. Håper hun aldri mister den egenskapen. 
Selv er jeg litt sånn fanget i alt som MÅ gjøres. Jeg er litt for glad i gjøre sånt som jeg vil, og ikke så glad i sånt som jeg må. Men med en dyp innpust og en god tekopp og en sjokoladeknupp som belønning kommer jeg igjennom det meste. 

Den siste permisjonsdagen..

..er snart over. Iallefall den lønnede permisjonen. Fra i morgen begynner jeg å jobbe 50% igjen, det vil si 4 kveldsvakter og 5 dagvakter i måneden. Det er veldig overkommelig, og jeg gleder meg faktisk til å begynne igjen. Så mye at jeg lagde urteaioli til pastasalaten idag bare for å se om jeg fortsatt hadde det i fingene. Anlaug og Gunleik skal holde fortet sammen når jeg er på jobb, og det kommer antagelig til å gå veldig bra. Litt innkjøring blir det vell, men Anlaug er stort sett klar i sitt kroppspråk og ganske lett å skjønne hva hun trenger/vil så det går nok fint. Jeg kjenner at jeg er klar for å slippe taket på hovedansvaret for Anlaug nå, og det kjennes godt å gi det til Gunleik, i stedet for en dagmamma/barnehageansatte. Den tid kommer tidsnok, og det føles helt riktig og veldg godt å vite at vi kan kose oss et helt år til før den hverdagen kommer.