Den siste permisjonsdagen..

..er snart over. Iallefall den lønnede permisjonen. Fra i morgen begynner jeg å jobbe 50% igjen, det vil si 4 kveldsvakter og 5 dagvakter i måneden. Det er veldig overkommelig, og jeg gleder meg faktisk til å begynne igjen. Så mye at jeg lagde urteaioli til pastasalaten idag bare for å se om jeg fortsatt hadde det i fingene. Anlaug og Gunleik skal holde fortet sammen når jeg er på jobb, og det kommer antagelig til å gå veldig bra. Litt innkjøring blir det vell, men Anlaug er stort sett klar i sitt kroppspråk og ganske lett å skjønne hva hun trenger/vil så det går nok fint. Jeg kjenner at jeg er klar for å slippe taket på hovedansvaret for Anlaug nå, og det kjennes godt å gi det til Gunleik, i stedet for en dagmamma/barnehageansatte. Den tid kommer tidsnok, og det føles helt riktig og veldg godt å vite at vi kan kose oss et helt år til før den hverdagen kommer. 

Livet - sånn det er nå

For en kickstart på sommeren vi har fått! Jeg gleder meg over sola og varmen både for familielivet og for det komfortable, men også sett med agronomiske øyne; alt spirer og gror bra nå, to uker før "normalen", og det må bare bety godt for til dyra, nok for til dyra, og mer enn nok arbeid for oss. 

Også i grønnsakshagen spirer det, enda vi sådde for under en uke siden. Nattefrosten kommer plutselig på besøk igjen her på Toten  så vi drøyer alltid såing til etter 17.mai, og jeg tror vi fikk frøene i jorda på et godt tidspunkt. Mer om grønnsakshagen og alt den innebærer litt senere.

Det spirer inne her om dagen også, i går (Torsdag) var dag 21 i rugemaskina, og jammen hadde det ikke kommet en kylling på morgenen. Den var sterk og vital som bare rakkern, og nå har det kommet fire kyllinger til. Det er første gang vi prøver rugemaskin og har lagt i 13 egg, så det er veldig spennende og vi går alle sammen å titter innom med jevne mellomrom for å se om det har skjedd noe mer.  

Anlaug har også utviklet seg mye i det siste, mye takket være en naturterapeut. To behandlinger med massasje så var magevondtene hennes over..hadde jeg enda visst at det skulle være så enkelt.. 

Men vi nyter en "ny" og glad og fornøyd baby som endelig sover bedre på dagtid. 

Ønsker dere en riktig god helg.

De mykeste kinna

 Noe av det beste jeg vet, er å kysse å kose disse deilige varme bløte babykinna.

Til minne om den dagen du sov to timer i vogna for første gang..

På trilletur.

100 m: stressa, småsur og lut i ryggen, i hodet mitt surrer alt som må gjøres før storesøster skal hentes..

300 m: -skal jeg besøke naboen kanskje, som tross alt har gått i samme klasse som meg på u-skolen og  som også har baby? Nei, tar det på hjemveien..nå er jeg i for dårlig humør..

500 m: Holdningen er litt rakere, stressnivået lavere, og jeg tenker at dette er godt, men lurer på om jeg skal gå skikkelig kort eller skikkelig langt nå når jeg først er ute..

1000 m: GUD så godt det er å ikke ha bekkenløsning lenger, jeg kan faktisk gå på tur !TAKK! 

1500 m: Jeg lar tankene flyte og ser på trærne, en slags vandrene meditasjon.

2000m: Babyen sover fortsatt jo, og jeg er skikkelig sprek som er ute å triller !

25000 m: Stikker innom naboen, hilser på den søte babyen hennes, ammer A og skravler litt, og avtaler trilletur i morgen.

Hjemme våkner A og vil ha ny bleie, men hodet mitt er fylt opp med frisk luft og pågangsmot til dagens strabaser, og alt ser lysere ut! Sigh..