På trilletur.

100 m: stressa, småsur og lut i ryggen, i hodet mitt surrer alt som må gjøres før storesøster skal hentes..

300 m: -skal jeg besøke naboen kanskje, som tross alt har gått i samme klasse som meg på u-skolen og  som også har baby? Nei, tar det på hjemveien..nå er jeg i for dårlig humør..

500 m: Holdningen er litt rakere, stressnivået lavere, og jeg tenker at dette er godt, men lurer på om jeg skal gå skikkelig kort eller skikkelig langt nå når jeg først er ute..

1000 m: GUD så godt det er å ikke ha bekkenløsning lenger, jeg kan faktisk gå på tur !TAKK! 

1500 m: Jeg lar tankene flyte og ser på trærne, en slags vandrene meditasjon.

2000m: Babyen sover fortsatt jo, og jeg er skikkelig sprek som er ute å triller !

25000 m: Stikker innom naboen, hilser på den søte babyen hennes, ammer A og skravler litt, og avtaler trilletur i morgen.

Hjemme våkner A og vil ha ny bleie, men hodet mitt er fylt opp med frisk luft og pågangsmot til dagens strabaser, og alt ser lysere ut! Sigh..