I dag er det åtte uker siden Anlaug svømte ut i verden. Det har vært åtte uker med eventyr, men jeg skal ikke stikke under en stol at denne første tida har vært ganske slitsom også. Anlaug er en deilig unge, men det viser seg at vi har vært ganske bortskjemte med de tre første, iallefall når det gjelder skriking. Anlaug tar ikke smokken, så det tar litt lenger tid for å finne roen før hun sovner og da blir det naturlig nok endel skriking. Hun tåler heller ikke melk så godt, så etter mye undring på hva det kan være har jeg nå kuttet ut melkeprodukter, og hun virker mye mer rolig og fornøyd. Morsmelka er hun heldigvis veldig glad i, og på begge kontrollene vi har vært på har hun gått opp ca 200 gr i uka, så nå er hun allerede over fem kilo.
En annen ting jeg gikk å gledet meg til når jeg var gravid var kveldskosen med babyen. Jeg husker så godt hvor deilig det var når jentene hadde lagt seg og jeg kunne nyte kvelden på sofaen med en deilig slakk johannes-baby oppå meg med strikketøyet bak ryggen hans, og slik lå vi iallefall til han var 12 uker. Men slik ble det ikke med lille Anlaug. De første ukene gikk det greit, men nå de siste ukene har hun vært veldig våken og veldig needy, det vil si overtrøtt. Så i kveld har jeg ammet henne i søvn i senga vår klokka halv åtte, for at hun skal få sove i ro og fred. Jeg tror nok hun trenger det, for selv om hun sover godt i bæresjalet om dagen, så har hun nok fått dosa si av stimulanse av alle slag gjennom dagen og trenger ro til å bearbeide. Så nå løper jeg med jevne mellomrom opp for å sjekke henne, babycallen står selvfølgelig på men jeg liker å sjekke likevel.
Så hva gjør jeg nå? Rydder kjøkkenet og henger opp klesvasken fra i dag tidlig, skal lage en god salat med serranoskinke til meg og min fine mann og selvfølgelig meske meg med strikkpinnene mine, som jeg har savnet sårt i det siste.
Så rart, hva litt ledig tid gjør med en, og jeg skal nyte det, for det er ikke sikkert det funker i morgen:)
God Lørdagskveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar