jepp. Hverdagen. Den som er litt traust og kjedelig og heseblesende. for noen.
Jeg synes ikke det, iallefall ikke hele tiden. Jeg har dager da ting er litt monotont jeg også, men opp-og nedturer hører livet til.
Vi har iallefall mange fargerike og smaksrike hverdagsgleder rundt oss om dagen, og det er en fryd å gå rundt og plukke og snuse og lete frem godsaker. Selv om sommeren ikke har vært helt prima, så har det vokst utrolig godt å år, med sol og litt regn mange av dagene så vokser det godt. Det kuleste er at jeg finner ungene stort sett rundt ei bærbuske, i åkeren eller hos noen av dyra. Tida på ettermiddagen der vi loker rundt og forer og koser og hilser på alt som lever på gården er så fin, og verdifull. Vi er sammen i det.
Det er snart klart for årets føste slakting, endene har vokst seg store og fete og nå begynner jeg å bli lei av å skifte vann flere ganger om dagen så nå er det på tide å få de i fryseren. Brutalt, kanskje, men vi vet iallefall at de har hatt et godt liv den tiden de har levd, og respekten for maten blir en helt annen når du har stellt med dyret hele sommeren.
Det drar seg mot høst og mørkere kvelder, og jeg kjenner energien er ikke på topp sånn den var på forsommeren. Det er helt ok, jeg lengter etter å krype opp i sofaen når unga er i seng, kose meg meg strikketøy og varmende te.
Alt til sin årstid, heter det vel..
