Den spøkefulle kokken anbefaler:

Fra brakke til bord..

I går var tiden inne for å slakte haner. De hadde både riktig størrelse og alder, dessuten begynte to av dem å bli rimelig hissige, og jaget oss nærmest ut når vi kom for å fore. Jeg hadde sett for meg mye mer galing og styr, men slaktingen ble gjort på en  behersket og rolig måte, så det var bare spennende å se på for barna. Vi hadde med oss en nabo med lang erfaring, som viste oss fremgangsmåten. Synnøve synes det var mest spennende å se på flåinga, mens Solveig synes det var ekkelt med blodet. Johannes synes det var mest spennende å få leke med de store naboguttene som var med. Begge jentene har med seg hver sin klo for å vise frem i klassen og i barnehagen i dag, som den mest naturlige ting ! 

Det gikk en times tid fra siste hane ble slaktet til det var en i ovnen, så ferskere mat skal vi lete lenge etter. Jeg helstekte hanen med masse rotgrønnsaker og hvitløk, og hadde risotto og utrekremsaus til. Ungene spiste selv om kjøttet var litt seigere enn vanlig kylling, og idag skal vi koke suppe på restene.

Det kjennes godt og riktig å spise mat fra dyr som jeg vet har hatt en godt liv, og selv har hatt bra mat. Jeg føler både takknemlighet og ærbødighet over å ha kjent dyret og fulgt det i mange måneder. 

I brakka er det roligere enn på lenge.. De seks hønene våre går nå sammen med to haner, og i dag ble jeg vitne til et spedt forsøk på parring. I følge han vi kjøpte kyllinger av kommer det egg i løpet av denne måneden, så det blir veldig spennende fremover.

God mat, gode venner, gode barn, gode minner.

Helgen bød på gastronomiske opplevelser, samt et gullgodt besøk hos min kjære Silje. 

Jeg var nemlig på kurs i Oslo med jobben, og julebord på kvelden. Ikke hver dag man spiser 13 retter på bare noen få timer...

Det føltes godt for kropp å sjel å traske oppover Løkka dagen derpå, for å treffe Silje solstråle. Min fine, fantastiske venn  som hadde stått opp kl 0700 for å sjekke loppemarked-statusen i by´n, så hun kunne legge opp løypa til jeg kom  !! Og skatter fant vi, oh yes ! Om noen såg to knisende halv-flaue damer trille på en trekasse, fyllt av en amerika-koffert og med en stol på andre armen så var det oss, hoho!  Good times!

Det gjorde godt å sette seg på stillevognen på toget hjemover, ta frem strikketøyet og fordøye fredagens mange kulinariske inntrykk. Hjemme ventet frøken marihøne som hadde vært på bytur med tante, og frøken pjusk som hadde sett hele mormor og de åtte ungene filmen i ett strekk.

Søndagen var det dåp for min søte nevø, men med to post-syke barn, så måtte vi forlate selskapet litt tidligere enn planlagt, for å finne roen hjemme. 

Nå er heldigvis alle barna friske, det er full fres på jobb, været er så som så, men livet smiler åkke som:) 

Kjærleik og sushi!

Vi har vært på tur uten barn i helga.

Rart, men også veldig godt.

Trasking fra Vest til øst, og så til vest igjen, etter endt koslig barselvisitt.

9 retter sushi på Alex, 

samt sake, Riesling og Champis.

Helt fantastisk, det beste jeg har smakt noensinne.

Stilletthæler og tid til å sminke meg, sove så lenge vi vil, rolig lang frokost.

Uvant, men veldig godt!

Oslo er bra, men det beste er å komme hjem.

Jeg har nok blitt ei bygdekjerring,som er avhengig av jordet og skogen bak huset.

Det er her jeg liker meg best,  her hjemme.