Advarsel: mammahjertesmeltkliss.

.

Jeg synes dette stadiet med en ettåring i hus er ganske så fint og fantastisk. Joda, det er litt slitsomt også, hun krabber stort sett enda, spiser jord og elsker kattemat og det morsomste som finnes er å rote ut bøker og klær fra hyller. Men sett bort ifra det er de spontane omfavnelsene med gode lange klemmer, hennes hjertelige latter og det veldig klare kroppspråket det fineste jeg vet akkurat nå. Jeg nyter hver time hun er våken, synes det er helt herlig å oppdage verden sammen med henne. 

Husker jeg sa til en kompis som skulle være hjemmeværende med sin ettåring at han var veldig heldig som fikk den aller fineste tida sammen med barnet sitt. Men han begynte i barnehagen noen uker etter så faren var tydeligvis ikke enig med meg. 

Hvilke stadie av barndommen synes du er det fineste?

Det er så lite som skal til...

I efta var både Solveig og jeg for slitne til å være med på juleselskap, så vi ble hjemme. 
Vi spiste pasta med parmaskinke og ketsjup til middag, mens vi så robin hood på film, og til dessert tok vi oss noen twist. Når filmen var ferdig leste vi eventyret om mor holle, og deretter badet hun og jeg tok en god dusj. Det er ikke så ofte det bare er en unge i badekaret her i huset, så det var virkelig stas og hun koste seg lenge. Til kvelds snakket vi om hvor godt det var å være alene hjemme for en gangs skyld, og da kom hun med at; "Dette har vært den beste dagen i hennes liv"!! 

Det smeltet et slitent mammahjerte, særlig da det kom 3 dager etter selveste julaften !

*Fredagsmys

Jeg er rik ! 

Ser tilbake på og frem til frifredag.

 Lysglimt i høstmørket.

 pusterom i hverdagsjaget. 

Senke skuldrene, late som jeg har all verdens tid og bare være..

Det er rikdom, det.

Grip dagen..

(har du sett på morrafjes...:)

Væregudene tar den plassen vi gir dem.

 Sommerferien vår styres kun av våre ønsker og behov, og vi tilpasser oss været og forsøker å ikke bry oss så mye om hvordan det kunne ideelt vært. Norge er vakkert i all slags vær, og det er kun våres tanker som lager begrensninger.

Håper du har en god sommer, uansett vær:) 

Det viktigste jeg gjør...

Er å være tilstede i nuet.

Det er så fort gjort å være sammen med barna, og samtidig tenke på middagen, klesvasken som skulle vært hengt opp, jobben i neste uke..osv  Jeg gjør det ubevisst, lar tankene flyte selv om f.eks Synnøve forteller meg noe som hun har opplevd i sin dag.

Jeg øver meg på å være tilstede med hele meg, når jeg har fri sammen med unga. Glemme alt som må/skal/vil/burde gjøres, og bare nyte at akkurat nå, skjer det store ting rett foran meg!  Kidsa opplever noe, lærer noe, skjønner noe nytt, forteller meg noe. 

Når synnøve plutselig svømte 3-4 meter med hodet under vann i går var jeg veldig tilstede og oppmerksom i øyeblikket, og når Solveig plystret skikkelig for første gang for noen dager siden. Men dette er store opplevelser som er lett å bli oppmersom på, det som er den virkelige kunsten er å leve her og nå i hverdagen. 

En god øvelse er å lytte til pusten, og fokusere på den noen minutter og samtidig tenke: jeg puster inn, jeg puster ut, når du gjør det.  En annen god øvelse som jeg ikke er så flink til, er å gjøre alt veldig sakte, da tvinges du til å tenke over hva du gjør, og blir oppmerksom i øyeblikket. 

(En annen og effektiv metode er å trene, bli skikkelig sliten, jogge til du kjenner melkesyra sprenger på og hvert skritt er blytungt.... men denne prøver jeg å unngå;)

Fant et fint dikt som jeg vil dele:

Ett er nødvendig
av Hans Børli

Ett er nødvendig- her i denne
vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Ha en god kveld:)