Etter en runde hos kiroprator har endelig denne stjernejenta vår begynt å skinne sånn det er ment hun skal.

 Hun har egentlig vært både glad og fornøyd etter timene hos fotsoneterapeut i mai, men hun har vært så vanskelig å få til å sove, og legging på kvelden har tatt både to og tre timer. Det slo meg at kanskje det er vondt for henne å ligge flatt, hun har jo sovet mesteparten av livet sitt på meg i bæresjal, eller inntil meg i senga og da har hun jo hatt trøsten der hele tiden. 

Men for å utelukke låsninger tok vi oss en tur til kiroprator i forrige uke, og hun fant en låsning mellom skuldrene. Det var bare ett lett trykk så ble det løst opp, og hun responderte på behandlingen med en gang. Sov to timer i stedet for tre kvarter når vi kom hjem, og siden har hun bare blomstret.

 Nå ruller hun masse, letter hele kroppen for å komme fremover, prøver å dra beina under seg i krabbestilling, også har hun begynt å prate ! Åh den herlige babypraten hennes, den gjør selv den tidligste morgen god. Hun hviner av glede flere ganger om dagen, og er simpelthen til å spise opp. Og at leggingen nå tar max en halvtime, og jeg kan legge henne i fra meg i halvsøvne og hun kan fortsatt sove videre er virkelig rosinen i pølsa, og kunne ikke kommet på et mer passende tidspunkt. 

Vi driver nemmelig å bytter hus i disse dager, og vi pakker, vasker, rydder å bærer fra morgen til kveld. Mer om det senere.