Da Solveig kom til verden:

Jeg har jo en gammel blogg som jeg begynte å skrive på i 2007  når jeg gikk gravid med Solveig. Den kikker jeg ofte på, og selv om det er mye mobilbilder så er det gode minner uansett. Jeg fant igjen fødselshistorien min jeg skrev da Solveig kom til, som jeg vil dele med dere. Det var en perfekt fødsel, selv om det gikk raskt og jeg ikke rakk å føde i vann. Jeg tenker jo selvfølgelig mye på fødselen om dagen, og siden vi har bestemt oss for sykehusfødsel i stedet for hjemmefødsel, vil jeg veldig gjerne prøve å føde i vann. Men da må de sette på vannet når jeg ringer, ellers rekker jeg det vel ikke;)

Bilde ble tatt like før vi reiste til føden.

vell, det begynte så smått under frustrerte fruer på tirsdagskvelden... termindagen og greier, vi var passe lei av å vente, trodde jo at jeg kom til å føde før siden jeg gjorde det med synnøve..
vell, det startet forsiktig med små tak i ryggen, og jeg våget meg til å si til G at nå troooor jeg det er noe på gang... dette fortsatte, og når frustrerte fruer var slutt, sa jeg til G at jeg tror ikke vi trenger å gå å legge osss, for jeg tror vi må ringe føden nå. Det gjorde jeg, og de sa vi måtte komme med en gang, siden jeg fødte så fort sist gang. nå var vell klokka 22.40 eller noe..
jeg ringte pappa som var på jobb, og sa at nå må vi reise, og han må komme hjem til synnøve. i mens pakket vi, jeg surra rundt med stadig sterkere tak, så sterke at jeg faktisk måtte sette meg ned på gulvet og krølle meg sammen.. da pappa endelig kom var vel klokka litt før halv tolv. det var speilblankt og tåkete på veien ned, så vi måtte kjøre ganske sakte.. det var en meget ubehagelig tur gjennom gjøviks gater, iallefall over fartsdumpene..



da vi kom frem på sykehuset måtte G trille meg opp i rullestol. På føden ble vi møtt av en fantastisk jordmor ved navn Liv. vi ble lagt inn på ei fødestue, og hu spurte meg om hva jeg hadde tenkt ang fødselen. jeg sa jeg gjerne ville bade, og det skulle jeg få. takene i ryggen ble verre å verre, men de var korte, så det gikk greit. Liv sjekket åpningen, og da hadde jeg jammen 6 cm åpning... en time senere fortsatt i fødeenga sjekket hun igjen, da hadde jeg 8 cm, og hun sa at jeg selv fikk bestemme når hun skulle ta vannet, siden det ikke var noe å vente på.. jeg følte meg ikke helt klar for å presse, men vips så gikk vannet, så da var det ingen vei tilbake..:) jeg tok noen drag med lystgass, men ble bare kvalm,så det hjalp ikke noe..
Gunleik sto hele tiden bak meg, jeg lå på siden, han holdt varme håndkler på korsryggen min, noesom var til stor smertelindring. jeg fikk litt surstoff fordi jeg ble kvalm, noe som var tyisk på slutten av åpningstida visstnok. jeg spurte etter smertelindring når vannet hadde gått, men da sa hun at det rekker vi ikke, for nå kommer jo babyen. det var motiverende, og det gikk bare to rier så fikk jeg presse-trang. jeg tror det var 5-6 pressrier, og plutselig var babyen våres født:) ei nydelig stor og god jente på 4005 gram og 52 cm, hodeomkrets på 36. hun skreik ikke i det hele tatt, bare var varm og god, og kikket nysgjerrig på oss der hun lå på magen min. vi fikk se morkaka, det var fasinerende. jeg måtte sy noen sting, og selvfølgelig hadde de begynt med en ny tråd som skulle knytes på en annen måte, og det var ingen som visste hvordan, så jm måtte gå å lese seg til det før jeg ble igjensydd. hun beklaget det hele, men jeg synes det bare var komisk, og var bare glad alt var over, og vi nok en gang hadde fått en perfekt liten baby:)

det hele var over 17 minutter over 01, så fødselen gikk veldig kjapt denne gangen også. jeg følte at jeg var veldig til stede under hele prosessen, sist var jeg rusa på lystgass, så det er bruddstykker som er borte, men nå følte jeg at jeg fikk jobbet skikkelig med kroppen, og klarte å konsentrere meg når jeg skulle. Gunleik fikk sove over på fødestua, det ble en natt uten så mye søvn, Gunleik snorket og Solveig smattet i boksen sin. når jeg tok henne oppi senga mi, sovnet jeg endelig. rundt 07 på mårran ble vi flyttet til 3-mannsrom. jeg ble tre dager på barsel, da var jeg klar for å begynne den nye hverdagen hjemme. synnøve er veldig stolt storesøster, og har ikke vist noen tegn på sjalusi enda, så det lover godt enn så¨lenge:)

nå er solveig 5 dager gammel, og hun har vel skreket 3-4 ganger til sammen...hun er rolig og snill, bare spiser, sover å bæsjer... og når hun er våken kikker hun på oss med store mørke øyne, som er verdens vakreste:)