Endelig...

Jeg har hatt litt problemer med å finne roen her hjemme etter at jeg ble sykemledt på fulltid. Jeg har følt at jeg ikke har hatt tid til å slappe skikkelig av, alltid er det noe som venter, en klesvask, middagen, den evige vedfyringa.. Men nå er jeg der, nå nyyyyter jeg å tenne opp i ovnen, sitte i 10 minutter å se på flammene, bruke god tid til å kjæle med kaninene og fore hønene. La strikkepinnene gå i to timer uavbrutt, bare fordi jeg kan. Hente barna så vi er hjemme klokka 15, og kan lage middagen sammen.

La vaskemaskina få fred  i flere dager, bare fordi jeg kan ta det igjen uten noe pes. 

Jeg vet ikke hva som har skjedd, men nå er jeg iallefall mye mer tilfreds, og det er så godt. 

Bekkenet er jo fortsatt mye bedre og mer stabilt, og jeg tror det er fordi frøkna har lagt seg med hodet ned. Det hjelper selvfølgelig på sinnstemningen. Det blir spennende å høre hva både lege og jordmor sier i neste uke. Har tilfeldigvis nemlig både ultralyd,legetime og jordmortime på samme uka.