*35

Sjekk navlen da, struttenavle!

jepp, da var vi inne i den 35. uka. Den siste tida har virkelig flydd, og det er helt villt å tenke på at frøkna inni magen er så og si ferdig utviklet og kan komme om kun få uker. 

Om jeg er klar? Njaatjaa, hun må gjerne vente til termin med å komme, men jeg har det på følelsen at hun kommer like over nyttår. Hvorfor vet jeg ikke, det er nok noe med den usikre terminen jeg hadde i begynnelsen.. 

Rent praktisk så er vi vel også ganske klare, en skuff står tom på badet klar til å fylles opp med bittesmå klær, bæresjalbeholdningen er oppdatert, og hengevugga trenger bare å henges opp der den hang for 3 år siden. Seng har vi ikke fått inn enda, men kjenner jeg oss rett så blir også denne babyen en som sover i senga med oss. Der har hun det varmt og godt, trygg i mellom meg og Johannes, og med matfatet aldri langt unna. Johannes har forresten den siste tiden sovet flere netter i egen seng til tidlig morgen, så det kan hende Gunleik også får glede av samsovingen. 

Jeg tenker ikke så mye på fødselen, annet enn at jeg gjerne vil føde i vann denne gangen. Største utfordringen der blir vel at de må skru på vannet når jeg ringer, ellers rekker vi det ikke.Smertene er jeg mentalt klar for, jeg tenker at dette styrer kroppen min, og om jeg bare kan beholde roen ved å fokusere på pusten så er mye gjort. Når en føder på 3 timer så er det uansett overkommelig. Intenst men overkommelig. 

Ventetiden fylles med strikking,tedrikking, kos med barna, sjokolade og kålrot. (!!!)