*Ekstrem feriering

Vi har vært på tur, en begivenhetsrik tur med masse inntrykk og gode minner, men også mye bilkjøring og korte netter på campingplass. Det skal ikke så mye uro til for å ødelegge en god rutine, så det er godt å komme hjem å få sove godt i ro. Ungene har hatt det helt fantastisk til tross for litt mangel på søvn, det var helt herlig å kunne gå rundt fra teater til teater og kjenne igjen alle historiene og personene. Astrid Lindgrens verden omfavner alle med sin sjarm og hjemmekoslige atmosfære. Ikke bare var det flotte kulisser og flinke skuespillere og sangere, det var kjempestore parker hvor man kunne trekke seg tilbake og spise medbrakt lunsj, det var en drøm av en grønnsakshage som bugnet, de fineste rosebuskene og hagene, som rett å slett fortjener et eget blogginnlegg. Vi kommer antagelig til å besøke denne parken igjen, men da med annet overnattingsopplegg:)

#Den følelsen

Det var da Johannes og jeg tok vår daglige vanningsrunde i grønnsaksåkeren og 

jeg hørte fornøyd kakling fra både småjenter og kyllinger i hønehuset at det slo meg; 

Så enormt glad jeg er for at ungene våre får vokse opp akkurat her. Den naturlige tilnærmingen til dyr og jord, med alt det fører med seg veier tungt i sekken av erfaringer de skal bære med seg resten av livet. Jeg kjenner jo det selv, siden jeg har vokst opp her med pappa som fulltidsbonde. 

 Mating og stell av dyrene på gården og vanning av planter og vekster rundt om på gården  er en naturlig del av aktivitetene vi driver med ute, og ungene er alltid med, på et eller annet vis. 

Her hender døden er på besøk, som i fjor høst da en kalv ved navn solveig hadde blitt syk og døde.

Eller da Albin, kaninen vi bare har hatt i et år døde mens vi var på fjelltur. (antagelig har den hatt en litt for het natt med a Ludde, så det ble rett å slett for mye for han..)

Jeg kan tenke meg at det vil  stå 3 nysgjerrige unger i vinduet å se på  når vi skal slakte hanene som blir til overs. Kanskje de gråter litt for hanen, men de vil også lære at slik er livet, og det må til for at hønene våre skal ha det godt, og for at vi skal få mat på bordet. (nå skal ikke vi prøve å være helt selvforsynte med kylling, og jeg vil tro at det blir noen litt mer høytidlige måltider enn når vi spiser kyllingen fra prior)

Jeg tenker at uansett hvilke livsførsel barna våre velger når de blir voksne, vil de alltid huske hvor gøy det var å dra reddiker opp av jorda, eller smaken av den aller første tomaten eller jordbæra om sommeren. Eller ikke bry seg så mye om møkklukta når de kjører forbi et jorde om våren, fordi de vet at det trengs for at gresset skal vokse. 

Den aller første feriedagen..

Vi har tjuvstarta ferien i dag, og latt sommeren komme å ta oss med sitt solskinn....

Vi har:

          * lekt lekt  klatret og lekt

          * Luket og oppdaget at grønnkålen har blitt spist allerede

          * Nytt synet av utsprungne peoner som for engangsskyld ikke ligger på bakken pga regn

           *Nytt og blitt overentusiastisk av synet av utsprungte hokaido-blomster(må snart få den planta i         jorda)

        *  Jeg har brukt yndlingsskjørtet og yndlingskoa

          *Noen har arbeidet på gården, selv om de har ferie

          *Noen har bedrevet nakensnekkering (uten uhell heldigvis)

           *Noen har fått avkjølt kroppen sin i det lille tjernet vi er så heldig å bo i nærheten av.

   ...Mon tro hva dagen i morgen vil inneholde?

         

*Fra telefonen: