Jovisst har vi fått skolejente. Det er sikkert å visst. "Good morning, how are you today" er fast frase i heimen nå. De mindre pene frasene hun så uskyldig kommer med, og lurer på om Gud blir sint om hun sier, er også en del av skolehverdagen, det må vi bare innse..
Hun skriver masse om dagen, skolejenta vår. Av å til får vi lange brev på flere sider som hun har skrevet, uten at hun selv vet helt hva hun har skrevet. Hun kan sitte på rommet sitt, og jeg hører gjennom døra; "T-T-T-traktor , M-M-M-Middag, også skriver hun de bokstavene hun tror passer.
De snakker mye om følelser i klassen, og en kveld fortalte hun meg veldig åpenhjertlig:
"Mamma, idag når jeg sa til Marit at jeg ikke likte å fargelegge, så fikk jeg en sånn vond følelse inni meg, også hadde jeg litt lyst til å gråte"
Den lille babyen min som var så lita og skjør har vokst seg så stor så fort! Selv om det er fint, så har jeg av å til lyst til å stoppe tiden, skru den tilbake til da hun var 2 år og var hjemme med meg og babySolveig. Det var en fantastisk tid, da vi leste masse bøker, perlte kjeder, lekte med duplo og koste oss masse ute i all slags vær! Det som betydde mest var å få kose med mamman og pappan og lillesøster, og å besøke bæsfar over plenen!
Jeg vet at den tiden også betyr noe for Synnøve, selv om hun ikke husker så mye. Hun er godt rustet med selvtillit og en god selvfølelse, hun har troen på seg selv, og det er så godt å se!
Vi henger med i svingene så godt vi kan, for plutselig er hun konfirmant og skal reise på språkreise !
