Den har jo egentlig vært her ei stund, det tar bare litt tid før jeg virkelig tørr stole på at det virkelig stemmer, at jeg faktisk kan rydde bort votter og luer, og vintersko. På gården er det fullt av liv, grisene ankommer gården denne uka, hønene løper villt, Vigdis kanin har spist opp flere rader med ertespirer, ungene leker og koser seg i varmen og vi har spist ganske mange salater fra hagen allerede.
Jeg kjenner meg sterk og energisk, lyset gjør meg vital og ivrig. Jeg har mange hageprosjekter i år, og det driver meg mer enn noen gang før. Derfor denne kunstpausa på bloggen. Hver kveld det er opphold er jeg ute til leggetid, og om regnet sildrer må jeg ta igjen tapt husarbeid. Men det er så fint, og jeg kjenner jeg får masse energi av å ha så mye på gang.
Siste tilskudd på gården er ei bikube. Den står her på låns, men jeg har fullt ansvar for den, bortsett fra slynginga. Det er et utrolig fasinerende samfunn, biene er nydelige og kloke som vesner, som gjør en himla viktig jobb. Jeg føler meg nesten beæret av å ha de på gården.
