Takk 2015

Tradisjonen tro kommer her en kavalkade i tilfeldig rekkefølge fra året som har gått. 

Og når jeg ser tilbake ser jeg at ordtaket om at livet er et ekko passer godt i livet vårt. Vi vier vår tid, hardt arbeid og ubegrenset med kjærlighet til gården, vår og den gir så mye tilbake. Glade barn og foreldre som får leve et meningsfullt liv, i pakt med naturen og med dyra på gården i dette evige kretsløpet gir meg faktisk en logisk forklaring på hvorfor vi er her. kanskje litt svevende tanker, men for meg er det å grave i jorda, fore dyr, dyrke mat og være ute i ren frisk luft det som gir meg energi og livsgnist. 

Året 2015 har uten tvil vært et godt år for oss. Vi har vokst oss sterkere etter et litt tøft 2014 med Anlaug som baby,flytting og alt det medførte. og jeg tenker at 2016 bare kan bli bra. Mye spennende står allerede på agendaen, og fortsatt vil vi hegne om drømmen å være frie. På vår måte. 

Godt 2016 !

Når vi ikke er i juleselskap:

Julefryd del 1

God jul

Juletrejakt.

Tradisjonen tro samlet vi familien i skogen for å hente/jakte på juletre.det kan kalles jakt for de er ikke veldig lett å finne! Juletreplanting står dermed på lista til våren. 8 grader varm vind og mye vann til tross, vi hadde en super dag med familien. Liker så godt å samle stammen til sånne uhøytidlige lag, der rent hus ikke er nødvendig , men samværet i seg selv er hovedmål. 

5

Min lillestore helt har fyllt 5 år. Han er og blir mammas godgutt, han smelter meg som smør med det varme smilet og glimt i øyet. De to første bildene beskriver min sønn så godt, det er 5 minutter mellom de, og sånn er egentlig livet med han. Høyt å lavt, full fart og helt i ro, alt innenfor en veldig kort tidsperiode. Han har en vidundelig kraft og driv i seg, han er råsterk og utholdende, min lille ville gutt. samtidig er han åpen og nysgjerrig, og kommer med de villeste spørsmål til tider.("i hele mitt liv har jeg lurt på hva en morkake er") 

Det er så fint å leve med denne fyren, han gir oss så mye glede og liv, og jeg håper av hele mitt hjerte at han aldri slutter å komme på fanget for å få en mammakos.(han har gitt foreldrene sine kosekalender, å jeg gjemmer hver eneste klem i hjertet mitt)

Farvell November..

Den siste dagen i November benyttet vi fridagen til å gå til skogs. Vår egen skog, som er så vidundelig fin å gå tur i. Vi ente opp i enden av sommerbeitet, der rastet vi og nøt den friske lufta og lufta av bål. Disse turene gir meg så mye, og i det nye året skal vi bli enda flinkere til å ta oss en tur i skogen.  Johannes mente vi kunne overnatte der, siden det var så fint under buskene, og jeg skal jammen ta han på ordet!