Jeg liker å tro at om man ser tilbake på store og små hendelser i livet, snakker om dem med barna så er de med å former livene våre. Ikke bare en gang, men flere. Om vi snakker positivt om en reise eller bare en svømmetur i sommervarmen, kommer også barnet til å føle at det var positivt ladet og huske opplevelsen som nettopp det.Dessuten husker man jo bedre om man repeterer, derfor tar jeg et dypdykk i bildeåret 2012, for å huske at i 2012
*Begynte sønnen våres å gå, STORT!
*Ble vi et familiemedlem rikere, en nevø og søskebarn så dagens lys tidlig i Januar.
*Forlot vi vinterland til fordel for en sommeruke på Grand Canaria.
*Store lille Sola vår fylte 4 år!
*Påsken ble feiret hjemme på bar bakke og med snøklokker i solveggen.
*Store Synnøve vår lærte seg å sykle.
*Laget jeg bjørkesirup for første gang.
*Var det kaldt på 17.mai, som vanlig.
*Synnøve fylte 6 år, og forlangte egen pølsekiosk der HUN skulle dele ut pølser.
*Lammungene i smågarda fikk besøk av nysgjerrige barn og fremtidige bønder.
* Gunleik tok føringen for grønnsakshagen. 13 sorter!
*Kom vi oss til fagre Stryn på sommerferie.
*Ble vi atter tante,onkel og søskenbarn for ei lita prinsesse.
*Johannes fikk plasket i Oslofjorden.
*Synnøve ble skolejente, STORT!
*Høstens gull ble atter sanket, bearbeidet og lagret opp til vintern.
*Badet vi i løv fra det kjære lønnetreet.
*Fylte minstemann 2 år.
*Til tross for Sykdom og mye jobbing ble det ei koslig adventstid og julefeiring.
Hei! Takk for fin kommentar på bloggen min! Ja,tenk så heldige vi er? Men også så stort ansvar vi har for resten av livet? Jeg blir overveldet! :)
SvarSlettKoselige bilder på bloggen din, jeg kommer gjerne tilbake! Koselig med blogger fra innlandet, selv om du bor på den "gælie" sia for meg da, hehe.
:)